søndag 29. juni 2014

Trilletur Nordmarka - Movatn til Kjelsås

For noen uker siden tok vi toget til Movatn stasjon og gikk derifra til Kjelsås hvor vi tok toget hjem igjen. Det var en kjempe koselig trilletur, med variert natur og mye å se på underveis. Totalt var turen på ca en mil, noe som tilsvarer ca to timers gange i rolig tempo. Vi brukte nesten seks timer på turen, men da hadde vi en lang pause og vi tok oss god tid til å se på ting underveis og lete etter geocasher. 

Storebror fornøyd med at vi starter turen med å ta toget. 

Ved Movatn stasjon er det en geocash og den fant vi etter litt leting i trærne. Dessverre var det ingen bytteting i boksen, men storebror var snill og la nedi en ting til de som finner cashen neste gang. 
  
 Mannen skrev oss inn i loggen på geocashen.

Da turen er alt for lang for storebror å gå selv var det kjekt å ha Nordic Cab'en. Barna syntes det var stas å sitte sammen og nøt utsikten fra de store vinduene. Med joggehjulet er den utrolig stabil og god å trille. Super søskenvogn!
  
Rett før Snippen stasjon er det en tunnel som Gjøvikbanen går over og den måtte vi ta en titt på. 

Jeg og barna går gjennom tunnelen for å utforske andre siden. Lillesøster hang på magen min i Ergo Bæreselen, det er kjekt for henne å få litt variasjon på en slik lang tur. 

På andre siden av tunnelen var det utrolig idyllisk med grønn og tett skog. Og det var masse å studere for en 3 år gammel gutt. 
  
Er det vann i nærheten så må storebror kaste stein i vannet. Og pinner, for det er så morsomt se de flyte nedover bekken. 

Se, der flyter pinnen mamma!

Det er en geocash ved Snippen stasjon også, og den ville vi også gjerne finne.
  
Vi lette og lette, men vi fant dessverre ikke geocashen. 
  
Etter Snippen kom vi inn på Sandermosveien, og så Greveveien. Storebror utforsket omgivelsene med hjelp av forstørrelsesglasset sitt, mens lillesøster lo av rare mammaen som løp foran for å ta bilde... 

Det var skikkelig fin sommerdag og så mange fine sommerblomstrer vi gikk forbi.

Greveveien er en flott turvei. Den ble anlagt på begynnelsen av 1800-tallet av grev Herman Wedel Jarlsberg som en forbindelse mellom Hammeren i Maridalen og Hakadals Verk for transport av Jernmalm. Etter som tiden har gått har deler av veien forsvunnet og blitt erstattet av ny vei, men enkelte steder finner man igjen den gamle veien slik den opprinnelig lå. 


  
Det finnes også en geocash ved den nedlagte Sandermosen stasjon. Storebror hadde med seg forstørrelsesglass som han brukte for å lete etter cashen som skulle henge et eller annet sted i en granbuske. 
  
Yes, vi fant den!

Cashen studeres nøye, men ingen bytteting her heller. 

Lillesøster fulgte med på magen og det var stas å få kjenne på grana. 

Rett etter Sandermosen kjente vi at det hadde smakt med litt mat. Lillesøster syntes det var godt å få strekke seg ut på Jervenduken og skravlet i vei med pappa, lille frøkna hadde mye på hjertet.  

Og turglede er å få studere naturen på nært hold, en kongle er kjempe spennende for ei på 8 måneder. Men jeg må passe godt på så hun ikke putter noe i munnen, for aller helst vil hun smake på alt.

Storebror var fornøyd med lunsjen jeg hadde med. I turmatboksen hadde jeg med Sashimi med sesamfrø, koriander, agurk, avacado, mango, vårløk, ingefær og soyasaus. 

Storebror hadde ikke tid til å sitte i ro så lenge, er jo så mye å utforske. Han var i kjempe humør og bokstavelig talt danset bortover stien.

  
Vi møtte på en hoggorm også. Første gang Storebror ser en hoggorm og vi benyttet anledningen til nok engang å fortelle han om hva han må gjøre hvis han ser orm. Viktig han har respekt for de, men ønsker samtidig ikke skremme vettet av han heller, vet om mange som omtrent ikke tørr å ferdes i skogen i redsel for orm. 

Ormen ønsket bare å krysse veien og brydde seg ikke om oss.

Fra Greveveien tok vi til venstre mot Sander Gård. Man kommer da inn på en grusvei som går langs Maridalsvannet. Skikkelig koselig sted. 


Gutta studerer infoskiltet om Sander gård og pappa viser og forteller storebror om gården. 


Utsikt ned på Maridalsvannet. Vannet er den største innsjøen i Oslo kommune, plassert i Maridalen mellom Lillomarka og Nordmarka. Vannet er Oslos viktigste drikkekilde så det er forbudt med bading og fisking. 
  
Lillesøster likte også utsikten. 

Nok engang på leting etter geocash, men heller ikke denne fant vi. 

Ikke noe problem å ha med lillesøster på tur, hun skinner i kapp om sola...  


Gutta leser om Oset Vannverk. Storebror er en nysgjerrig gutt som gjerne vil vite hva som står på de ulike infoskiltene. 

Ut på tur aldri sur!

Her er kart over ruten vi gikk. En veldig fin tur var det, anbefales.